Realisme fra en større virkelighet
Deichman Litteratur | Lesetips | Sciene Fiction
Ursula K. Le Guin er en av de mest innflytelsesrike science fiction‑forfatterne i moderne tid. Le Guin skriver ikke om framtiden – hun skriver om oss.
Foto: Marian Wood Kolisch
La meg starte denne artikkelen om den amerikanske science fiction- og fantasyforfatteren Ursula K. Le Guin med å spoile en av hennes beste fortellinger for deg.
Fortellingen heter The Ones Who Walk Away From Omelas, og den tar oss med til en utopi.
Byen Omelas er befolket av intelligente, sofistikerte, frie og framfor alt lykkelige mennesker. De er faktisk så lykkelige at Le Guins egen fortellerstemme erkjenner at det må være vanskelig for oss å tro på Omelas.
Og hun har helt rett. Det er umulig for oss å tro på Omelas.
I hvert fall fram til punktet hvor vi får vite at all denne umulige lykken er gjort mulig ved at et lite barn må leve ut sitt liv i en celle under Omelas, i mørket, i kulda, i sin egen møkk, uten annen kontakt med omverdenen enn ukvemsord og slag og spark.
Det er dette enslige barnets lidelser som gjør Omelas til det rikeste, tryggeste, lykkeligste stedet på jord.
Er utopien da verdt det?
Stemmen vi trenger nå
The Ones Who Walk Away From Omelas står for meg som hjertet av Ursula K. Le Guins forfatterskap. I denne korte psykomyten finner jeg så mye av det jeg elsker i bøkene hennes, og som gjør hennes stemme til akkurat den jeg trenger å høre i dag.
Ursula K. Le Guin døde i 2018, 88 år gammel. I løpet av sin 58 år lange karriere skrev hun over 20 romaner og 100 noveller, i tillegg til lyrikk og barnebøker og mye annet.
Som science fiction-forfatter ville hun nok vært blant de første til å si at denne sjangeren ikke handler om framtiden, men om menneskers forhold til kreftene som former deres livsverdener.
Hovedpersonene hennes er ofte vitenskapsfolk og utforskere som møter og lærer om nye kulturer og verdier, og som derigjennom også kan lære noe nytt om seg selv og sine egne kulturer og verdier.
Billedtekst kommmer her
Kjønn, makt og lojalitet i Mørkets venstre hånd
Et knallsterkt eksempel er Le Guins mesterverk The Left Hand of Darkness, nylig oversatt av Simen Hagerup som Mørkets venstre hånd.
Denne Hugo- og Nebula-prisvinnende romanen fra 1969 tar oss og hovedpersonen Genly Ai med til planeten Gethen, hvor mennesker bare har kjønn korte deler av tiden. Folk «er» verken mann eller kvinne, men kan bli både det ene og det andre hver gang de er i brunst.
Planeten Gethen lar Le Guin utforske så vel personlige spørsmål om seksualitet og kjønnsidentitet som spørsmål med mer politisk brodd: Hvordan spiller maktpolitikk seg ut i et samfunn som dette? Hvor tungt veier lojalitet til et land eller en hersker mot lojalitet til en make, en venn, en planet eller hele menneskehetens fellesskap?
Romanen The Dispossessed fra 1974 er enda et inspirerende eksempel. Boka er satt i det samme fiktive universet som The Left Hand of Darkness, men på to helt andre planeter: Urras, som lik vår egen er preget av krig, grådighet, prangende rikdom og bunnløs nød; og Anarres, en karrig verden befolket av utopiske anarkister som kanskje ikke er så frie fra eiesyke og individualistiske ambisjoner som de tror at de er.
“Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.”
Kjønn, makt og lojalitet i Mørkets venstre hånd
Et knallsterkt eksempel er Le Guins mesterverk The Left Hand of Darkness, nylig oversatt av Simen Hagerup som Mørkets venstre hånd.
Denne Hugo- og Nebula-prisvinnende romanen fra 1969 tar oss og hovedpersonen Genly Ai med til planeten Gethen, hvor mennesker bare har kjønn korte deler av tiden. Folk «er» verken mann eller kvinne, men kan bli både det ene og det andre hver gang de er i brunst.
Planeten Gethen lar Le Guin utforske så vel personlige spørsmål om seksualitet og kjønnsidentitet som spørsmål med mer politisk brodd: Hvordan spiller maktpolitikk seg ut i et samfunn som dette? Hvor tungt veier lojalitet til et land eller en hersker mot lojalitet til en make, en venn, en planet eller hele menneskehetens fellesskap?
Romanen The Dispossessed fra 1974 er enda et inspirerende eksempel. Boka er satt i det samme fiktive universet som The Left Hand of Darkness, men på to helt andre planeter: Urras, som lik vår egen er preget av krig, grådighet, prangende rikdom og bunnløs nød; og Anarres, en karrig verden befolket av utopiske anarkister som kanskje ikke er så frie fra eiesyke og individualistiske ambisjoner som de tror at de er.
